Bjørnstjerne Bjørnson

”Det største som Gud kan gi,
er ikke å kalles berømt og stor,
men menneske rett å bli”



I begynnelsen av forfatterskapet hans dreiv Bjørnson og veksla mellom å skrive bondefortellinger fra samtida og noe drama fra fortida. I alle bøkene han skrev møter vi på personer som har hver sine trekk fra den norske folkekarakteren. Det er ikke snakk om ei samla felles folkeånd, fordi alle personene er så forskjellige.

Den mest kjente bondefortellinga hans er Synnøve Solbakken (1875), som var debutboka hans. Han skreiv to bøker til; Arne (1859) og En glad gutt (1860). Fortellingene hans har blitt karakterisert som danningsromaner. Dette vil si at vi møter personer som på ulike måter er ” uferdige” eller umodne som mennesker, men som modner senere.

Han skreiv fire drama fortellinger med stoff fra sagatida. Personene vi møter i disse fortellingene er som regel konger fra 1200- og 1300 tallet. Dra historiene var ment for teaterscener og for menneskene som bodde i byen. Et eksempel på det han skrev er Kong Sverre (1861).

Det som vi husker best etter Bjørnson er diktene hans. Det vi kjenner han best fra er ”Ja, vi elsker”, men vi bruker også mange av de andre i skolen eller i barnehagen. Han skrev dikta alt fra kjærlighet, historiske hendelser til hyllingsdikt og barnevers. De fleste diktene vart publiserte i aviser og blad og han har laga ei samling som heter ”Digte og Sange” (1870). Grunnen til at diktene fungerte som nasjonsbygger er fordi det er så mange som synger diktene hjemme og i større forsamlinger. De lærte diktene veldig fort siden de var trykte over alt og alle visste om dei.


Kildene jeg har brukt:
http://www.ordtak.no/index.php?fn=Bj%F8rnstjerne&en=Bj%F8rnson
http://no.wikipedia.org/wiki/Bjørnstjerne_Bjørnson#Forfatterskap

Ett öga rött

Denne jeg personen oppfatter Per som dom. Han syns språket hans er stygt og dumt og at han ikke var særlig smart selv heller. Jeg personen skriver bare om de dårlige sidene hans og stiller han i et dårlig lys.

Det var litt vanskelig å forstå første gangen jeg leste det. Men når jeg leste over det et par ganger så gikk det faktisk ganske greit. ”Tønt” betyr dust på norsk. Jeg personen kaller han Per dust siden han ikke likte han.

Jeg føler ikke at jeg går glipp av så veldig mye i oversettelsen. Han oversetter egentlig bare rett av den svenske versjonen, og det er ikke så veldig gode setninger i det norske stykket. Så kanskje den svenske var best? Det var ihvertfall kulest.

Peer Gynt ble skrevet for snart 140 år siden, og har blitt et av mesternes hyppigste oppførte skuespill verden over, og det blir i dag regnet som et sentralt innslag i verdensdramatikken. Henrik Ibsen trodde at Peer Gynt bare passet for de som var kjent med den norske natur, kultur og historie. Senere så viste det seg at stykket ble aktuelt over hele verden.

Vigdis Ystad beskriver Peer Gynt som en eventyrer, livsløgner, dikter og søkende menneske.

Spørsmålene finner du her: http://www.lokus.no/?marketplaceId=3013582&languageId=1&siteNodeId=3149246&usePicture=true&showWYSIWYG=true

Stygt og pent om augo som ser

Eg husker alltid turane vi hadde til bestemor om sommaren når eg var mindre. Når vi kjørde i dalane, dei høge fjella og bekkane som rant ned på sida av dei. Det fine grøna landskapet med mange fine blomstrar. Ein kunne til og med sjå ein saueflokk, geiteflokk eller ein reinsflokk ute på dei grøne markane. Eg hugsar spesielt ein foss som heiter ” Tvindefossen”. Eg hugsar kor stor og fin eg syns den var. Kvar gong når vi køyrde forbi der fortalde alltid pappa om eit brudepar som hadde omkomme der, nokre dagar før/etter dei hadde gifta seg.

Hvordan fikk bondekulturen status blant overklassen?

De fikk statusen ved hjelp av P. Chr. Asbjørnsen (1812-85) og Jørgen Moe (1813-83). Det var de som begynte med folkediktninga. For hvem kunne tro at disse ”enfoldige” og ”ulærte” menneskene kunne bære så masse fantasi og mangfoldig kultur? Asbjørnsen og Moe hadde blitt inspirert av brødrene Grimm som hadde samlet inn tyske folkeeventyr, og begynte derfor å skrive ned alt de hørte og såg. Folkediktinga førte til humor blant voksne og litteratur blant unge og borgerskap i byene. Og dette førte til at folkekulturen ble det sterkeste gjennombruddet i Norge til nasjonalromantikken.

Bilde: http://www.moisund.com/Bilder/Bilder%202007/Bonde2.jpg

"Ja vi elsker"

Niklas Claesson skriver om Norge i bloggen sin "Ja vi elsker", der skriver han om saker som har skjedd i Norge og hva som er typisk norsk. Han skriver bla om Reitan saken. Han skriver at Reitan går av som tidligere minister for senterpartiet og venter en veldig stor pengesum som "avskjedsgave".

Bildet og teksta fant jeg her: http://javielsker.blogspot.com/

Sofies verden

Brødrene Grimm er kjent for sin samling av folkeviser og folkeeventyr. Deres arbeid besto av å samle inn kjente eventyr: ”Snehvit”, ”Rødhette”, ”Askepott” og ”Hans og Grete” og blir regna som en del av nasjonalromantikken.

De viktigste særtrekkene ved romantikken er: ”følelse”. ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Det blir regna som den aller siste fellesholdninga i Europa, og den er delt inn i nasjonalromantikk og universalromantikk. Romantikken var i hovedsak et byfenomen, og det var for det mest yngre mann som var de typiske ”Romantikere”. Det var høyere selvmordstall under romantikken, og dette var delvis pga at sterke følelser var i sving.

Nasjonalromantikken var spesielt kjent for var at folk var opptatt av folkelige gjennom folkets historie, språk og kultur. Bant anna ble det samlet inn folkeeventyr og folkeviser for å styrke den nasjonale selvfølelsen. Alt ble sett på som organsimer, både planter, dyr, mennesker og språk.

Bildet fant jeg her: http://www.sf-film.dk/film/sofies_verden/plakat.jpg

Før 1750

Jeg har valgt at jeg skal skrive om Ludvig Holberg. Jeg er litt usikker på hvilken måte jeg vil levere dette på. Jeg veit ikke om jeg vil lever skriftlig på et dokument eller om jeg vil framføre på power-point. I boka kan jeg lese om han/Danmark-Norge på side 253, 257, 268-289. Og på internett kan jeg lese om han på http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg.