er ikke å kalles berømt og stor,
men menneske rett å bli”
I begynnelsen av forfatterskapet hans dreiv Bjørnson og veksla mellom å skrive bondefortellinger fra samtida og noe drama fra fortida. I alle bøkene han skrev møter vi på personer som har hver sine trekk fra den norske folkekarakteren. Det er ikke snakk om ei samla felles folkeånd, fordi alle personene er så forskjellige.
Den mest kjente bondefortellinga hans er Synnøve Solbakken (1875), som var debutboka hans. Han skreiv to bøker til; Arne (1859) og En glad gutt (1860). Fortellingene hans har blitt karakterisert som danningsromaner. Dette vil si at vi møter personer som på ulike måter er ” uferdige” eller umodne som mennesker, men som modner senere.
Han skreiv fire drama fortellinger med stoff fra sagatida. Personene vi møter i disse fortellingene er som regel konger fra 1200- og 1300 tallet. Dra historiene var ment for teaterscener og for menneskene som bodde i byen. Et eksempel på det han skrev er Kong Sverre (1861).
Det som vi husker best etter Bjørnson er diktene hans. Det vi kjenner han best fra er ”Ja, vi elsker”, men vi bruker også mange av de andre i skolen eller i barnehagen. Han skrev dikta alt fra kjærlighet, historiske hendelser til hyllingsdikt og barnevers. De fleste diktene vart publiserte i aviser og blad og han har laga ei samling som heter ”Digte og Sange” (1870). Grunnen til at diktene fungerte som nasjonsbygger er fordi det er så mange som synger diktene hjemme og i større forsamlinger. De lærte diktene veldig fort siden de var trykte over alt og alle visste om dei.
Kildene jeg har brukt:
http://www.ordtak.no/index.php?fn=Bj%F8rnstjerne&en=Bj%F8rnson
http://no.wikipedia.org/wiki/Bjørnstjerne_Bjørnson#Forfatterskap
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar